Det finnes menneskefossiler som kan dateres noen titusener år tilbake i tid, men som nasjon er Australia kun noen få hundre år gammelt. Hoveddelen av landets vel 20 millioner innbyggere er bosatt langs kysten, og enorme områder med dødt landskap preger midtpartiet i landet. For de som ikke visste det.
Landets innbyggere fremstår som vennligheten selv. Alltid hjelpsomme. Alltid et smil på lur.
Dessuten et hyggelig gjensyn med den blide sunnmøring Marius, som kunne tilby innkvartering og soveplass på et ubehagelig hardt gulv. Mer er det ikke å si om det.Operahuset var forøvrig mindre enn jeg hadde forestilt meg.
Buss kommer til å være mitt fremkomstmiddel de første ukene. Hadde et stopp i Port Macquarie hvor det eneste interessante var et sykehus for koalabjørner. Høres kanskje litt morsomt ut, men det er alvorlige greier. Koalaer har en slem tendens til å dukke opp foran biler i fart, eller havne i klammeri med andre dyr, og siden bestanden går en litt usikker fremtid i møte er det jo verdt å ta vare på de man har.
Dyrene er ytterst sjarmerende. Som små levende teddybjørner. Dessuten er enkelte bevegelser lett sammenlignbare med menneskers, og vi liker jo det vi kan identifisere oss med. Hællandussen. Halvparten av hannene har forøvrig klamydia. Hællandussen ???
Er nå i lille Byron Bay, som er kjent for sin avslappende atmosfære og innbyggernes frie sinn. Et sted hvor man kan slappe av på stranda, ta en pils eller 23 på puben, og gjøre det de aller fleste setter av tid til: Sport.
Dette landet er fullt av sports- og friluftslivfreakere. Mengden av tilbud på fritidsaktiviteter virker å være uendelig. Og alt er "adventure". Adventure diving, adventure sailing, adventure skydiving, full day action adventure (hva gir dere meg ?), adventure bushwalking, adventure snorkling, adventure seakayaking, adventure whalespotting, adventure whitewater rafting, adventure surfing. You name it. Så i dag hoppet jeg på et av dem, nemlig adventure hanggliding. Tandem.
At folk gidder !!??
ex-idrettsmann
Yngve i Byron Bay, New South Wales, Australia.
................................................
Her i boomerangens hjemland har Karlsvogna snudd 90 grader, og undertegnede er i ferd med å gjøre seg ferdig med østkysten av dette veldige kontinentet.
Et kontinent som først var tiltenkt som fengsel for slemme briter på 1800-tallet, forresten.
Det er en stund siden siste reisebrev, og mye har skjedd. Har besøkt Australias Florida, Surfers Paradise, med temaparkene og gullkysten. Overflatisk og upersonlig, spør du meg. Mange bruker slike steder til å feste seg sanseløse i noen dager, for så å forflytte seg et par timer videre, og gjenta bedriften der. Kan de ikke gjøre det hjemme, da ? Det skal vel ikke stikkes under en barkrakk at jeg har latt meg rive med en gang eller ti. Feiret 17.mai i Brisbane i lag med 350 norske studenter. Vafler med brunost ble servert, og nasjonalsangen fremført på trekkspill. Deretter jubalong ut i de sene nattetimer. Det hele var ganske absurd. Geografisk sett befant jeg meg på andre siden av globusen, men jeg kunne likeså godt vært på Karl Johan. Nesten.
Har levd et øyliv de siste dagene. Først Fraser Island i 3 dager, i en trang 4WD sammen med noen kjedelige irer. Øya er verdens største i sitt slag. Den er nemlig "bygget" på sand. 150 km fra nord til sør. Her regjerer Australias villhund, dingoen, og vi fikk beskjed om å passe oss for den. For en måned siden ble en 9-åring drept, og helga før ble to turister angrepet. De 5 bikkjene vi så var heldigvis vennligsinnede.
Deretter Whitsunday Islands, sør i Great Barrier Reef. Revet er trolig verdens største levende organisme, og et mekka for dykkere. Javel, nei. 3 dager i en 60-foter, flott vær, god mat og to dykk til tross: Liiiitt skuffende. Jeg mener, det var bra, for all del, men det var disse forventningene, da. Dykkerforholdene kunne vært bedre. 10 meter sikt, vanntemperatur på 26 grader og mye spennende fisk og fargerike koraller, får det kanskje til å høres ut som jeg er kravstor. Mulig, det.
80% av all flora og fauna i Australia er unik. Den finnes ingen andre steder i verden. Dessuten er det utrolig mye som kan ta kverken på deg, og det verserer mange skremmende historier. Alle i Australia kjenner en som kjenner en som..osv. De farligste finner man i det våte element. Krokodiller, hai og den verste av dem alle: Box jellyfish, en manet som ved kontakt overfører så mye smerte, at man fortsetter å skrike etter at man har svimet av. Guffent.
I tillegg finnes det usynlige maneter som kan slå deg langflat i en ukes tid. På land er det edderkopper, skorpioner og slanger å se opp for. Se ned for.
Transport og innkvartering i Australia er lekende lett å finne ut av, og horder med ungdom m/sekk følger den samme lysløypa. De store utfordringene uteblir. Til nå. Outbacken kaller. Australias ødemark.
Har leid en campingbil sammen med en liten, morsom italiener, og i morgen vender vi snuta vestover. Vi har 14 dager på å nå Alice Springs.
Billabong og didgeridoo
Yngve i Cairns, Queensland, Australia.
........................................................................
Ingenting.
Helvetes mye ingenting.
To ukers campingtur til ende. 6500 km med asfalt er tilbakelagt.
Timer bak rattet uten så mye som en sving, og et landskap omtrent fri for variasjoner.
Dette er Australias outback.
Hva sitter man så igjen med ? Vel, et dyreliv med stort spenn, smaken av det virkelige Australia, et rasende festlig italiensk reisefølge og et par nervepirrende opplevelser.
Første dag: Kenguru midt i fronten !!
To eksemplarer av denne fascinerende arten satt i veikanten og ventet på at vi skulle passere, men de ventet ikke lenge nok. I 110km/t suste vi inn den ene av dem. På et mirakuløst vis klarte hoppedyret å unngå hjulene, og spratt forskremt inn i bushen igjen. Bilen forble intakt, og det var ganske så godt gjort.
Jo lenger man ferdes inn i landet, desto større avstand blir det mellom hver bensinstasjon. Vi kunne lese på et skilt at neste bensintilgang var 375 km unna, og vi bestemte oss for å fylle tanken og krysse fingrene. Bilen gikk tom etter 374,8 km !! Jeg kan ikke understreke grundig nok hvor uegnet outbacken er for biler med motortrøbbel. Man befinner seg svært ofte langt fra alt, i drepende hete; og er man heldig vil det passere en bil eller to i timen. Det er ikke et blivende sted å oppholde seg i.
Vel, vi rullet inn til stasjonen i veikrysset med et innbyggertall på 14, og ga hver andre høy femmer og trampeklapp.
Det heter seg at hvis man vil vite hvor mange kenguruer som hopper rundt i Australia, kan man bare telle antall døde langs veiene, og gange det med 100. På en "heldig" vei kan man treffe på et kadaver hver kilometer, og kenguruene er ikke alene. Slanger, firfisler, villsvin og ørner deler samme skjebne. Mye ørn her. Mye termitter også. 
De bygger tuer som reiser seg opptil 5 meter (!), og er karakteristiske for outbacken. Opplevde tropevarme i nord, rundt Darwin og i Kakadu nasjonalpark. I dette reservatet kan man bla. observere krokodiller i sitt naturlige habitat, og landets "indianere", aboriginerne, har en synlig historie der. Runer og huletegninger kan beskues.
Aboriginerne har også blitt tildelt et eget land, Arnhem Land, et stort område som man må ha spesialtillatelse for å besøke. Det hadde ikke vi.
Siden Australia ble Australia har aboriginerne virkelig fått føle den hvite manns grådighet. Det var i sin tid skuddpremie på dem, og de ble selvsagt også ofre for slavedrift. Aboriginsk kunst og håndverk er verdensberømt, men i disse dager er de mest kjent for sitt alkoholkonsum.
Nå til sentrum. Det røde sentrum. Det endelige målet for campingturen. Proppfull av forventninger gledet jeg meg til Uluru (Ayers Rock), denne merkelige, røde, klumpen midt ute i ingenting. Dessuten skulle opplevelsen midt i hjertet av Australia kompletteres med besøk til de nærliggende nasjonalparker, Kata Tjuta og Kings Canyon. Trodde jeg.
Neida. Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg. Årsak: Regn, regn og regn. Atter. På årsbasis regner det ca.400mm i dette området, og nå er det midt i den tørre årstiden. Det betyr at det ikke skal regne, det !! Og i hvert fall ikke halvparten av det årlige regnfallet. Makan.
Finn det ut sjæl.
Yngve i Alice Springs, Northern Territory, Australia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar