INDIA, mars 2004

Namaste, Godtfolk !!

Under det noe uklare mottoet "så lenge vi kommer frem, spiller det ingen rolle hvor vi er", har jeg i trespann begynt min lille reise i nord-India og Nepal. Nepal får vente 2 dager til, men vi kommer frem !

Delhi ble brukt til å planlegge turen videre, men også til å suge inn kaos. Hovedstaden med et offisielt innbyggertall på 13 millioner, skal tilsigende være hjem for nærmere 60 mill. Indias tredje største. Ble transportert rundt av sykkel-wallaher (personer), og trasket rundt i markeder. Spesialbutikker som selger bildører, sandaler, hjulkapsler, spiker osv., men lite mas fra folk. Ganske opplagt at jeg ikke trenger en forgasser, antageligvis. Skjønt, ingenting overrasker i dette landet. Forgasser hadde heldigvis sjåføren som vi brukte litt ekstra penger på å frakte oss fra Delhi til Jaipur, og deretter til Agra.

Temperaturen er 5 over normalen, og i en av Indias varmeste stater, Rajasthan, som hver sommer nærmest tørker ut, skulle vi beskue gamle maharajah-palasser i hovedstaden Jaipur. Ufyselig mange turister, og den britiske kulturministeren på en elefant, gjorde opplevelsen ganske forstyrrende og plagsom. Men imponerende byggverk, gitt.  Hele gamlebyen er malt rosa, fordi Edvard VII, som var så heldig å skulle bli konge, stakk innom for 150 år siden.

Jeg tok med meg en liten bit av Delhi, det som kalles delhi-belly, altså opprørsmage, til Jaipur, og den slapp ikke taket før.....nå, faktisk. Det er no' helvetes dritt, men kalkulert med, og medisineringen har virket for en gangs skyld.

 Agra er byen med Taj Mahal. Velkjent for de fleste. Mye turister her også, naturlig nok. Klarer ikke å stokke hjernecellene til å skrive noe interessant (?) om det. Men det var....fint.

India er forøvrig et land i mange former og farger, og folk er generelt rare. De har en sjelden evne til å ikke høre på hva som blir sagt til dem. Blant annet. "Nei" forståes ei, og ingen hjelper deg med mindre det ligger en økonomisk gevinst i handlingen.

 Dagen i dag har gitt solide inntrykk. Jeg er ved noe av det aller helligste i India, Ganges-elven, i 7 kilometer snor den seg forbi Varanasi, en by for pilgrimer og andre hinduister. Vi er også velkomne. "The Great Mother", som elven kalles, har et fantastisk høyt forurensingsnivå. Dyr og døde mennesker blir slengt uti, og 30 kloakkutløp til tross: Her bades det ! Hele tida.

En fyr kom bort og rakte frem hånda, som jeg høflig grep, og responsen var en smule overraskende. Nei, forresten.....India, ja. Han klemte og vridde, jobbet seg oppover armen, og sa ingenting. Det var altså et salgstriks for å gi meg massasje. Etter å ha takket nei 36 ganger, ga jeg etter (da var han nesten ferdig), og til serimoniell akkompagnement fra en stor gruppe mennesker som hyllet Ganges, ble jeg rundknadd mens jeg håpet at magen skulle holde seg på plass.

De fleste døde blir kremert, og det gjøres dypt rituellt i full offentlighet, med pårørende og andre skuelystne til stede. 300 lik skal ha gått opp i flammer i dag, og røyken legger seg som et teppe over byen. Mens jeg har skrevet dette, har 10-12 gravfølger passert internett-kaféen.

I absurditetens navn ga jeg ca. 20 kroner til en gammel dame, slik at hun skulle få råd til å kjøpe ved til sin egen kremering. Værsågod !

Brent barn lukter faktisk ikke så verst.



Yngve i Varanasi, India.